Vi befinner oss i dag sittende på en bar i Stockholm. Milla Hakkarainen, noen venner, og jeg. Vi har alle nylig blitt introdusert av Nordjobbs sosiale arrangementer her i Sverige.

Tidligere denne dagen innebar det et nordisk kulturkurs og besøk til et gammelt slott.

På kulturkurset satt vi som representanter ifra våre forskjellige skandinaviske land og hørte på hvordan vi igjennom våre felles, og forskjellige måter å forstå verden på kunne skape både samhold og splid oss imellom. Eller rettere sagt, på de kommunikasjonsfaktorene som kunne bidra til at vårt budskap ble forstått eller misforstått av hverandre.

Slottet var som et prakteksemplar på nettopp dette. Et historisk stillbilde av hvordan makt og rikdom skulle prosjekteres i datidens Sverige. Med byster av gamle romerske keisere, greskinspirerte utrustninger og veggmalerier, og store portretter av datidens store statsoverhoder. Alt omrisset av vakker utsmykking i dyre materialer for å skape et inntrykka av innbyggernes makt og prestisje.

Evnen til å påvirke andres inntrykk av seg selv og andre er en form for makt.

En makt som Milla i sommer sitter og holder varsomt i sine hender. Hun er nemlig journalist for en finsk avis i sommer. En finsk avis som bidrar til å fremme den finske minoritet i Sveriges inntrykk av seg selv og andre.

Milla søkte på denne stillingen for morro skyld. Når hun fikk et svar på at jobben var hennes, trodd hun først at det var en form for «scam». Men det viste seg å være bra at hun tok sjansen.

Å bringe frem det gode i mennesker 

Milla

Milla beskriver det som en sentral motivasjon å kunne løfte frem enkelte personer, og vise deres perspektiver til verden. Noe som også har vist seg å være utfordrende på mange måter. For igjennom hennes jobb har hun nå blitt mer bevisst på de etiske aspektene av hvaslags spørsmål en stiller, og hvordan bilder som man maler av de menneskene hun møter. For når blir et spørsmål for påtrengende? Hvordan tolkes egentlig det som skrives?

Vanskelig å si, men jeg er sikker på at historiene er trygge i Millas hender.

Helt ny innenfor media er hun heller ikke. For Milla er nysgjerrig. I motsetning til folk flest når vi ser på TV, så ville Milla vite mer. Ikke nødvendigvis mer om programmets innhold, men alt det arbeidet som skulle til for å skape det budskapet som ble presentert. Denne nysgjerrigheten landet henne senere en jobb innenfor finsk tv-produksjon. Så alle de bakenforliggende tanker og arbeid som er med på å male det bilde vi blir presentert for har Milla god innsikt og erfaring med.

I fremtiden virker det derimot som om hun går ifra å presentere menneskelige historier, til å skape dem.

Hun studerer nemlig til å bli en «event-planlegger», og skal blant annet arrangere et kulturarrangement på sine foreldres restaurant. Et kulturarrangement med flere musikere på plass, og mye gøy på agendaen.

Og her vi sitter i baren og snakker kjenner jeg en sikkerhet på at dette kommer til å gå bra. For om det er noen som både har den erfaring og kunnskap på hvordan man skal sette stemninga med et hjerte for alle til stede, så er det nettopp Milla Hakkarainen.

Brynjar Gross Gunnarsson

Henda heimasíðan brúkar farspor (cookies). Heldur tú fram á síðuni, góðtekur tú samstundis okkara nýtslu av farspor.