Min venn, som her går under aliaset Mr. Ammassat, er ikke en som forblir i den trygge båten. Vi sitter sammen på en benk i Stockholm mens regnet skyller ned i store byger. Tordnet raller omkring oss, mens lynnedslagene lyser opp kvelden både fjern og nær. Men allikevel sitter vi her.

Jeg husker den første gangen vi møttes. Vannet som suste forbi mens motorduren kunne høres i bakgrunnen, på vei til noe nytt.  Isflak i forskjellige størrelser som for forbi. Noen store som vel, isfjell, og noen like små som en rar tennisball. En liten hytte som dukket opp i horisonten, hvor vi skulle tilbringe den neste tiden sammen. 10 km ifra nærmeste «by». Det første steget på land, var ikke bare et steg ut av båten, men også et steg ut i det ukjente.

«Mamak beed ammasat toa» er et ordtak vi lærte der. Ingen av oss er egentlig sikre på hva det betyr, eller hvordan det blir skrevet. Det ble sagt at det betyr «Hvordan smaker du, lille fisk». Men om det egentlig betyr noe helt annet, og vi har blitt lurt av de lokale vet vi ei. 

Når jeg spør Mr. Ammassat om en hendelse som beskriver seg selv, vandrer tankene til Alpene, rafting, og et etisk dilemma. Å suse nedover strykene i en liten oppblåst flåte i Alpene høres for meg ganske spennende ut. Men med et lite smil forteller Mr. Ammassat der han sitter på sin våte side av benken at det ikke var nok. For imens hans raftingkamerat var iherdig opptatt med å fokusere på andre faktorer, som jeg vil tro inkluderer en varm dusj og fast bakke under føttene, var det noen andre på raften med en plan. En plan om å snu opp ned på alt. Et etisk dilemma mellom sin kamerats velbefinnende, og sin egen lyst for spenning. Men ei ble det noe av, kanskje på grunn av et lite snev av medfølelse over sin båts medpassasjer? Det er ikke like lett å rykke ved båten, når en ikke sitter der alene.

Alene ut i det ukjente kan en allikevel gå. Igjennom sitt masterstudie som ingeniør dro Mr. Ammassat til Frankrike. Selv om reisen startet ensom, så varte det ikke lenge. Fast på sin egen øy omringet av en sjø av franske studenter. Skilt ifra de andre av sine litt manglende franskkunnskaper. Men selv om bølgene av «Oui» og «HonHon» kan tolkes som en farlig sjø, er det alltids noen som er på leting etter en stille havn. Om ikke lenge var den lille øyen befolket av to, sammen i deres opplevelse av å være strandet. Et vennskap med en greker ble en realitet, og sammen overlevde de i det nådeløse havet av baguetter og rar ost.

Gjemt bak sine sorte solbriller, snakker han om sine fremtidsambisjoner.

Også der lurer mange nye utfordringer. En bestigning av Mt. Olympus med sin nye, greske, venn og en jobb i ørkenen i de forente arabiske emirater. Og selv om det kommer frem at Mr. Ammassat ikke hadde hellet med seg når han søkte på en jobb i Kenya med en fet timelønn på 6kr, så er sannsynligheten stor for at han får kapret seg en ny mulighet til å snu livets raftingbåt opp ned!

 Brynjar Grooss Gunnarsson